Glede

Dette diktet “henspeiler” litt på filmen Småen av Charlie Chaplin + at det er litt Bergensinnspirert (bodd der noen år).

Se på gleden i kinnene hans.
Han har en “far” som elsker han.
Han vi’kje mistan for alt i livet.
Han har hatt det vondt som liten.
Moren reiste fra ham da og
“faren” fant han ensom ved en vei.

“Pappa” han er ganske snill,
han er morsom og rar.
Vi jobber også godt sammen.
Han skifter nemlig ut ruter.
Og det er jeg som knuser dem,
så kommer han og fikser dem.

En dag ble jeg ganske syk,
og “pappa” ringte legen.
“Dette var ikke bra”, sa legen,
da han så rommet vårt.
“Gutten må få et skikkelig hjem,
så han kan holde seg frisk.

Dagen etter kom han igjen,
han ville gi meg et bedre hjem.
“Jeg har det godt hos “pappa” “,
sa jeg og gråt.
Men han holdt ikkje tåt
og ropte på en annen mann.

Brått åpnet døren seg,
inn kom en kvinne.
Hun var fin og fornem
og var ganske vennlig.
Hun drev med veldedighet,
og hun ville adoptere meg.

Ja nå bor jeg med “pappa” og mamma.
Jeg er så glad i dem begge.
Hun er også min virklige mamma.
Det fant hun ut av en lapp.
“Pappa” fant den på meg som liten,
da han fant meg ensom ved en vei.

Cop. Elisabeth (8.8.06)

Advertisements

1 comment August 8, 2006

Langt nede

Nå er eg nede Gud.
Lengre ned kan eg ikkje komme.
Men du har også vært her Gud,
du er her ennå.

Eg ser dine merker i landskapet
omkring meg.
Eg drar kjensel.
Eg vil ikkje sjå,
for eg er såra.

Såra av dine merker Gud,
det er eg.
Derfor er eg så sinna
på deg, for du har
såra min stolthet.
Du har ikkje gitt meg
det eg ønsket meg,
mest derfor er eg
forbannet.

Men eg vil ikkje snu
ryggen til deg Gud.
Eg vil så gjerne forstå
hva du tenker på,
hvorfor du merker meg
som du gjør.

Akuratt nå ser eg Jesus
som kjemper,
malt for mine øyne,
forlatt av Gud,
hengende på korset,
ensom

Akuratt da blir vi ett,
vi synger sammen,
om ensomhet,
om felleskap,
om mennesker
og om Gud.
Til slutt følger ham
meg opp av kjelleren  
til en ny dag.

Copyright: Elisabeth 2006 

5 comments June 20, 2006

Ild

Hvem er du Gud?
En som brenner som en tornebusk,
så vakker og hellig,
så innbydende
men så skjult.

Hvem er du Herre?
Jeg er så redd deg noen ganger,
for jeg er redd jeg velger feil
og brenner meg på deg.

Hva vil du Herre?
Jeg søker,
men vet ikke
hva jeg skal søke etter.
For du er skjult Herre,
i ilden som brenner.

Også jeg Herre brenner
etter å få vite dine planer med meg.
Men jeg har nok blitt brent
av noe,
derfor er jeg forsiktig
også når jeg møter deg.

Copyright: Elisabeth 2006.

Add a comment June 6, 2006

En ny blogg

Her er jeg altså med en ny blogg. Intensjonen min er at denne bloggen her skal være diktbloggen min. Så får vi se hvordan det blir.

Elisabeth 

1 comment June 5, 2006

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!

1 comment June 5, 2006

Pages

Categories

Links

Meta

Calendar

October 2017
M T W T F S S
« Aug    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Most Recent Posts